Jens Gunderssen

Skuespiller, sanger, låtskriver
Del:

Personlig info

  • Fødselsdato: 19, mai 1912
Sosial:

Biografi

Jens Gunderssen (født 19. mai 1912 i Drammen, død 11. desember 1969) var en norsk skuespiller, teatersjef, visesanger og lyriker. Selv om han var utdannet jurist, og arbeidet som skuespiller, instruktør og teatersjef, var det likevel visene som gjorde Gunderssen-navnet kjent.

Jens Gunderssen var sønn av «ordføreren i Drammen», Karl Gunderssen, men ble etterhvert mer kjent enn sin far utover byens grenser. Allerede som gymnasiast viste Jens lovende takter i teaterlivet som medlem av Fraterteateret ved Latinskolen i Drammen. Han studerte jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. i 1937. Året etter fikk han en stilling hos rådmannen i Bærum. Der fikk Jens Gunderssen administrativ erfaring som skulle komme til stor nytte senere.

Victor Bernau, som var sjef på Det Nye Teater i Oslo, så Jens Gunderssen opptre i 1939. Han fikk en rolle i stykket Sjette etasje, og Det Nye Teater ble hans arbeidsplass fra april 1939. To år tidligere var han i England hvor det egentlig var meningen at han skulle studere jus, det var i hvert fall det han fortalte sin far som finansierte oppholdet. Sannheten var at han hadde klart å komme seg inn på et skuespillerkurs i London. Under denne tiden skrev han også reisebrev og teateranmeldelser for aviser i Drammen. Jens ønsket, foruten å bli skuespiller, å bli journalist. Som skuespiller viste Jens et sikkert grep om spesielt roller i den intime komedien. Hans spilleform var preget av en tilsynelatende enkel fremstilling, men var resultat av et omhyggelig arbeid. Han ga sine scenefigurer individuelle trekk, og tok typer på kornet.

Fra tiden på Det Nye Teater huskes han blant annet for roller som ektemannen i Luttens sang av Tse-Cheng, tittelfiguren i Den lettsidige Platonov av Tsjekhov, og godseier Ulfheim i Ibsens Når vi døde vågner. Ved åpningen av Folketeatret spilte han advokat Strøm i Gunnar Heibergs Tante Ulrikke og Mr. Page i Shakespeares De lystige koner i Windsor. Hans opptreden i skuespill av Heiberg og Shakespeare viste hans spennvidde og mangfold som skuespiller.

Som teatersjef utfoldet Jens Gunderssen sitt kunstneriske talent som regissør. På Folketeatret skapte han en mesterlig oppsetning av Dylan Thomas' radiodrama Under Milk Wood og Anne Franks dagbok, som ble teaterets største suksess. Han fortsatte regissørvirksomheten på Oslo Nye Teater med blant annet Se, men ikke høre av Peter Shaffer.

I 1950 ble stillingen som sjef for Radioteateret utlyst. Jens Gunderssen ble innstilt som nummer én med den begrunnelse «at i tillegg til hans utdannelse, har han lagt for dagen fremragende administrative og organisatoriske evner samt musikalsk skjønn». Som sjef for Radioteateret brakte Jens Gunderssen inn en mer tidsriktig og samfunnsmessig profil i radioen. Han satte opp en rekke nye norske stykker av forfatterne Johan Borgen, Odd Eidem, Olav Nordrå, Inger Hagerup, Jan-Magnus Bruheim, Torvald Tu, Ebba Haslund, Alex Brinchmann, Tor Jonsson, Sjur Lothe, Tarjei Vesaas og sørget for Finn Carlings debut.

Rekken av utlandske hørespill var stykker av Eugene O'Neill, Elmer Rice, Arthur Miller, Ferenec Molnar, Jean Giraudoux, James Joyce, Arthur Schnitzler, Georg Büchner, Bertolt Brecht, William Butler Yeats og T.S. Eliot. Blant de mest populære stykkene av utenlandske forfattere var Sorry wrong number med Wenche Foss i hovedrollen. Jens Gunderssens største formeksperiment i Radioteateret var etterkrigstidens første påskekrim Paul Temple og Gregory-saken i ti deler. I tillegg kom også publikumsfavorittene Paul Cox og Dickie Dick Dickens. Jens Gunderssen innførte også en regel som sa at ikke engang skuespilleren skulle vite hvem som var morderen i stykkene. Dette skapte en stor spenning i produksjonene, og ofte var Oslos gater folketomme da stykkene gikk på radio.

Den nye teatersjefen var del av et venstreorientert teatermiljø rundt Axel Otto Normann og Hans Jacob Nilsen som lenge hadde arbeidet for et folketeater der politiske skuespill skulle stå på spilleplanen. Dette vakte reaksjoner. Medlem av programutvalget og varamann for Arbeiderpartiets Håkon Lie i kringkastningsrådet; Andreas Andersen kritiserte repertoarvalget da NRKs holdning til NATO ble diskutert. Andersen mente at mange av Radioteaterets stykker understøttet en «systematisk psykologisk krigføring» som kommunistene hadde i gangsatt, kamuflert som «fredssak». Da diskusjonen fant sted, hadde Jens Gunderssen allerede blitt ansatt av Hans Jacob Nilsen på det nyåpnede Folketeatret i Oslo. Han var skuespiller der frem til 1955, og overtok da som teatersjef.

Jens Gunderssen ledet Folketeatret til 1959 da teateret ble slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater.

Search