Hector Malot

Forfatter, litteraturkritiker
Del:

Personlig info

  • Fødselsdato: 20, mai 1830
Sosial:

Biografi

Hector Malot (født 20. mai 1830, død 17. juli 1907) var en fransk forfatter. Han skrev rundt seksti romaner. Den mest kjente er i dag en fortelling for barn, Sans famille (1878), utgitt på norsk i 1879-1880 i to bind med tittelen Uden Slægt, i dag hetende Frendeløs. Den handler om den foreldreløse gutten Remi, som 10 år gammel blir solgt til gatemusikanten Vitalis. Den minner om en fransk utgave av Oliver Twist. En annen barneroman ble utgitt etter hans død, Le Mousse.

Han ble født i La Bouille, Seine-Maritime. Han studerte juss i Rouen og Paris, men etter hvert ble litteratur hans hovedinteresse. Han arbeidet som teaterkritiker for Lloyd Francais og litteraturkritiker for L'Opinion Nationale.

Hans første bok ble utgitt i 1859, Les Amants. Totalt skrev han rundt seksti bøker. Den mest populære er Sans Famille (Frendeløs) fra 1879. Resten av hans forfatterskap består av romaner for et eldre publikum. De er i stor grad glemt i dag, men så lenge han levde og fram til rundt 1930, hadde han en viss suksess. De ble oversatt til mange språk; engelsk, tysk, italiensk, nederlandsk, ungarsk... I Frankrike gikk også mange som føljetonger i aviser som Le Siècle og Le Temps. Fem av dem utkommer fortsatt, Un Miracle, Complices, Baccara, Un Beau-Frère og Le Roman de mes Romans.

Han annonserte at han trakk seg tilbake som skjønnlitterær forfatter i 1895, men allerede året etter var han tilbake med L'amour Dominateur foruten også en redegjørelse av sitt litterære liv med Le Roman de mes Romans. Sistnevnte, viss tittel kan oversettes til Romanen om mine romaner, forteller om hvilke forhold de ulike romanene hans ble skapt under. Som Stendhal hevdet han at han benyttet speilet som metafor for å karakterisere sine romaner.

Hans fortellinger var i sjangeren realisme, og som Honoré de Balzac ønsket han å representere dagens samfunn: Paris og provinsene, de ulike sosiale klassene, særlig borgerskapet. Han gjorde seg også til talsmann for sosiale reformer, bedring av psykiatriske sykehus, gjeninnføringen av skilsmisse som ble opphevet ved lov den 8. mai 1816, og anerkjennelse for rettighetene for barn født utenfor ekteskap, og for bedre forhold i arbeidslivet, særlig for barn.

Han var dog både sentimental og moraliserende i sine fortellinger, noe han ble kritisert for, særlig av Émile Zola, av at følelsene, spesielt de gode følelsene, tar overvekt i fortellingen.

Han døde i Fontenay-sous-Bois i 1907. Han er gravlagt ved kirkegården hvor han hviler ved sine første hustru Anna (født Dariès) som døde i 1880 (han giftet seg året etter på nytt med en yngre kvinne på 31 år, Marthe Oudinot de La Faverie), og sin far Jean-Baptiste.

Deltar i

Search